En prosjektleders kompetanse defineres ofte som summen av vedkommendes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kunnskap kan videre deles i såkalt taus kunnskap - som sitter i hodene på folk, og eksplisitt kunnskap - som er dokumentert på en mer eller mindre systematisk måte, for eksempel i bøker eller kunnskapsdatabaser. Ferdigheter er måten du bruker kunnskapene på i praktisk arbeid. Holdninger er personlige egenskaper som styrer hvordan vi opptrer i bestemte situasjoner - de har sammenheng med hvilke verdier som er viktige for oss.

Kompetanseutvikling på individnivå skjer gjerne i form av kurs, seminarer, selvstudier, lesing av bøker og lignende. Utvikling av ferdigheter og holdninger kan også skje gjennom rollespill, workshops, coaching og mentoring, og i praktisk prosjektarbeid hvis prosjektet har en åpen kommunikasjonsform som stimulerer til konstruktive tilbakemeldinger.

 

En bedrifts prosjektleder-kompetanse består selvsagt av den samlede kompetansen til alle prosjektlederne i bedriften. Men i tillegg kommer noe ekstra som har sammenheng med hvordan bedriftens infrastruktur, styringssystemer og kultur støtter prosjektlederne i deres arbeid. Dette kalles også for bedriftens prosjektmodenhet.

Det er utviklet flere modeller for måling og utvikling av bedrifters prosjektmodenhet. Slike modeller kan brukes til å planlegge bedriftens kompetanseutvikling. PMI har gjennom flere år utviklet sin Organizational Project Maturity Model (OPM3), som ble sluppet i desember 2003.

 

Hvis vi hever blikket og ser slitt stort på det, kan vi også snakke om geografiske regioners - eller hele samfunns - prosjektmodenhet. Dr. Roland Gareis ved University of Economics and Business Administration i Wien fullførte i 2001 et forskningsprosjekt der han sammenligner prosjektmodenheten i Østerrike, Danmark, Ungarn, Romania, Sverige og UK. I 2002 fulgte han opp med en tilsvarende benchmarking mellom Østerrike, Irland, Latvia og Norge.